Hatet Marx rettigheter?

Tekst: Tarjei Ellingsen Røsvoll



Igor Shoikhedbrod har med sin bok Revisiting Marx’s Critique of Liberalism, gitt fornyet kraft til de mange debattene om Marx’ syn på rettigheter. Det har lenge vært en vedtatt sannhet at Marx mente rettigheter var noe negativt, og at han avviste deres verdi. Personlig har jeg aldri forstått denne argumentasjonen, da tekster som Om jødespørsmålet¸ Kritikk av Hegels rettsfilosofi, og diskusjonene av fabrikklovgivningen i Kapitalen, tvert om indikerer det motsatte. Marx’ egne erfaring med å miste rettigheter som journalist, og hans tidlige karriere som jurist, gir også indikasjoner på den motsatte holdningen. Likevel er det unisont lagt til grunn, fra både tenketanker på høyresidens som messer om den «autoritære» Marx, til venstresidetenkere som Honneth, Habermas og Rawls, at Marx avviste rettighetenes verdi. Dermed er det fint med en bok av et slikt ambisjonsnivå som Shoikhedbrod, som nettopp går til rette med alle disse innvendingene, og viser Marx' relevans for den moderne 'finansialiserte kapitalismen'.


Foto: Chromatograph/Unsplash

Samtidig er ikke oppfatningen ubegrunnet. At Marx var en kritiker av retten og rettigheter, finnes det liten tvil om. Boken gir en svært oversiktlig og god gjennomgang av disse synspunktene, og forteller om en Marx’ som kritiserte de «so called rights of man», men ikke «the rule of law». Mens senere tenkere ville knuse staten, mener Shoikhedbrod at Marx’ selv bare ville fjerne den eksterne staten, altså volds- og tvangsapparatet. Alt dette gis tekstlig grunnlag, og er oppspill til videre marxologiske diskusjoner. Boken utgjør på denne måten et viktig bidrag til å kritisere de delene av venstresiden som reduserer retten til en tilsløring av eierklassens interesser, og å løfte diskusjonen om statens rolle i det kapitalistiske samfunnet noen hakk.


Samtidig er det enkelte problemer med boken, spesielt behandlingen av Evgeny Pashukanis, som (vel fortjent) får et eget kapittel. Pashukanis var rettsteoretiker i Sovjetunionen, og har senere blitt den mest innflytelsesrike rettsteoretisk-orienterte marxisten. Kjernen i Pashukanis’ teori ligger i at retten er et særskilt borgerlig fenomen, som oppstår med varehandelen. Dermed argumenterte Pashukanis normativt for at retten ville «vitre bort» under sosialismen. Dette normative poenget avviser Shoikhedbrod, og jeg kan være enig i konklusjonen. Problemet er samtidig at Shoikhedbrod misforstår en rekke av Pashukanis’ deskriptive innsikter om retten som en del av kapitalismen. Dermed blir Shoikhedbrods omfavning av rettigheter som et viktig instrument for progressiv kamp, for unyansert.



Jeg skal ikke gjennomgå Pashukanis’ arbeider, eller Shoikhedbrods kritikk av dem, i sin helhet her. Det grunnleggende poenget er imidlertid at Shoikhedbrod overser hva Pashukanis skriver om, delvis som en følge av Shoikhedbrods lesning av Marx. Ifølge Shoikhedbrod mener Marx at rettens innhold er tilpasset, men ikke bestemt av, de rådende produksjonsforhold. Dermed vil det sosialistiske samfunnet ha rett med et annet innhold. Eller, som er vanlig å si i tradisjonell rettsteori, så må selv engler ha regler om hvilken side av veien de skal kjøre på. Og slike regler trenger man også under sosialismen. Problemet Shoikhedbrod delvis overser, er at behovet for generelle regler ikke er det samme som behovet for rettslige regler. Marx’ analyserte ikke varens innhold men dens spesifikke form, og det samme gjør Pashukanis. Under kapitalismen kan rettigheter bare eksistere innenfor en særskilt modus (form), der reglene gjelder overfor rettssubjekter som er individuelle, isolerte og motsatte hverandre i en rettslig relasjon. Dermed er enhver rettslig regel alltid regel for et individuelt og isolert subjekt, som står i motsetning til et annet, men formelt likestilt, individuelt og isolert individ (dette er den svært korte versjonen, riktignok, og spørsmålet er uhorvelig komplekst, men desto viktigere å besvare nyansert). Dette ignoreres, og Shoikhedbrod gjør det lett for seg selv når han bruker Gyorgy Lukacs Ontology of Social Being, som gir en 'sosialistisk' motsetning til det kapitalistiske individet. På den bakgrunn argumenterer Shoikhedbrod for at det «sosialistiske» rettslige subjektet vil være et sosialt rettslig subjekt, som anerkjennes som det helhetlige sosialiserte individet som det er.


Teikn abonnement på Røyst og få alle tidsskrifta rett til di postkasse eller arbeidsplass fire gongar i året


Problemet er da først at dette ikke gir noe svar på den sosialistiske rettslige relasjonen mellom flere sosialiserte individer. Men også og viktigere, forklarer han ikke hvordan et slikt ‘sosialt’ rettslig subjekt kan utvikles fra kapitalismen. Metaforisk sagt vil han ha blomsten, uten å peke på hvor frøet er sådd.

Å være for begrensning av statsmakt og rettigheter til ansatte, er ingen vanskelig posisjon å inneha, tvert om er den så godt som selvsagt. Men om den marxistiske teorien skal ha et synspunkt på rettigheter, så bør det være en mer utviklet en, enn at man er for de gode delene av rettssystemet (rule of law), og mot de dårlige (so called rights of man). Naturligvis bør den også være mer kompleks enn at hele rettssystemet bare er tullball, for det er det ikke. En grundigere lesning av Pashukanis kunne dermed løftet Shoikhedbrods bok vesentlig.


Likevel er boken full av gode innsikter, og viktige avklaringer om Marx’ syn på rettigheter. Derfor er den i aller høyeste grad anbefalt lesning. Og den som vil lese mer, kan også lese de fire tekstene som ble publisert hos legalform.blog, i etterkant av et symposium om boken, samt den femte teksten fra Shoikhedbrod selv, som kommenterer sine kritikere.

Nettredaktørar: Mari Gjengedal og Johan Elfving 

Følg oss på Instagram

Org.nr. 912801624
Kontonummer:
3633.54.45591

Tidsskriftet Røyst
c/o Thor Olav Iversen
Baneveien 39, 5010 BERGEN

Følg oss på Facebook