Foto: Emil Perron
Av Emil Perron
Redaktør i tidsskriftet Røyst
Vara for MDG til bystyret 2023-2027
Denne teksten ble først publisert på Facebook fredag 20. september.
Byrådet ved byråd for næring, kultur og idrett Reidar Digranes (Sp) har annonsert at de skal gjøre inngripende kutt i kunstnerstipend og legger knapt skjul på at flere kutt vil komme (1). Kulturbyen Bergens fundament rystes og kunstnere og kulturarbeidere gjør sin stemme hørt i unison kritikk (2). Samtidig undrer mange seg om hvorfor dette skjer, for de klarer ikke se hvordan tiltaket skulle passe inn i deres forståelse av situasjonen. Jeg tror at det her dreier seg blant annet om to forskjellige narrativer med to forskjellige rasjonaler, og at med mindre man analyserer dette ideologisk, så vil en vanskelig kunne forstå narrativet. Men ingen snakker om ideologi… altså det konseptuelle skjema som ligger til grunn for den politikken som blir utført.
Byrådet vil kutte kunstnerstipend på 2.7 millioner kroner, hvilket er en promille av byens budsjett. Å gjennomføre slike små kutt, der det betyr være eller ikke være for den som blir vingeklippet, men ingenting i seg selv for kommunen, virker rett smålig og uforståelig, men mindre man ser kritisk på ideologien som ligger bakenfor. Bergen kommune går ikke ad undas fordi en ikke kutter i kunstnerstipend.
Dette er ideologiske beslutninger. Når byrådet gir millioner i skattelette tidligere på året og nå spiller overrasket over at økonomien ikke er i balanse og hevder at de ikke har noe annet valg enn å kutte i kultur, kunst, skole, i kommunens velferdstjenester, så er dette ikke annet enn en villet og fremprovosert situasjonen på bakgrunn av ideologiske beslutninger ved det grå-blå-byrådet som ønsker velkommen klasseforskjeller, reduserte velferdstjenester, kutt i kunst og kultur og skole og samtidig skattelette til dem som allerede har mye fra før av.
Dette er ideologi. Ideologiske valg. Men altfor få snakker om ideologi i den offentlige samtalen. Vi er altfor raske til å akseptere det grå-blå byrådets historiefortelling om «vanskelige tider» og at «det ikke er noen vei utenom». Dette er fremprovoserte situasjoner gjennom villet politikk på bakgrunn av den grå-blå ideologien og ikke kun et resultat av tilfeldigheter eller omstendigheter, hvilket de selv hevder.
Siden Berlinmurens fall og 90-tallets profeters (e.g. Francis Fukuyama) formanende retorikk om at ideologienes tid var forbi, så har vi blitt rusten i vår ideologikritikk. For ideologi blir vi ikke kvitt og vår tids store utfordringer presser unektelig frem behovet for en ideologikritikk. Hvordan svare på klima- og naturutfordringene og kunsten og kulturens eksistensielle rolle i våre liv? Hva er det gode liv, hva er et meningsfylt liv?
Vi blir for naive og for konvensjonelle når vi kun kritiserer innenfor rammene av historiefortellingen som det grå-blå byrådet selv produserer. Husk at vi også kan kritisere selve historieproduksjonen, selve narrativet gjennom ideologi-kritikk. Da gir vi oss selv muligheten til politisk deltagelse. Historiefortellingen til det grå-blå byrådet er ikke den eneste mulige fortellingen om tingenes tilstand, kommunens økonomi og kunstnernes skjebner.
Det er kategorielle forskjeller på å gi noen av de rikeste og mest ressurssterke menneskene i byen et skattelette på en promille av årslønnen og å kutte hele tilskudd og stipender som kan utgjøre hele årslønnen til en kunstner og fjerne grunnlaget for kunstnerens prosjekt og etablering i det vi kaller kulturbyen Bergen. Når dette likevel skjer, så er dette villet politikk og koherent grå-blå ideologi. Som kulturredaktør i Bergens Tidende Jens Kihl skriver, så er det mulig å forestille seg en omvendt situasjon hvor vi øker eiendomsskatten noe for å bevare kulturbyen vår (3). Men hvordan kan vi forstå det grå-blå rasjonalet? Hvordan forstå at kommunen kutter det som for kommuneøkonomien er ubetydelig i det store bildet, som ikke gjør noe til eller fra, som ikke truer kommuneøkonomien med konkurs, men som kan bety natt eller dag for en kunster? Hvordan forstå at kommunen gir millionstøtte til julemarkedet som kan selge oss «belgiske vaffler med Oreo til den nette sum av kroner 169?» som Jens Kihl skriver (4).
Det er ikke noe forståelig ved dette rasjonale, i denne grå-blå historiefortellingen, om at disse kuttene er nødvendige og vil utgjøre den grunnleggende forskjellen og redde kommunens økonomi. For det er hverken nødvendig eller riktig. Hvordan skal vi da kunne forstå dette? Når Jens Kihl skriver «skru opp eiendomsskatten min» så gir dette mening i et alternativt narrativ, men i den blå-grå-ideologien gir ikke dette mening i henhold til deres rasjonale. Da kan vi ikke forvente – dessverre – at de skal gjøre noe så irrasjonelt for dem som å skru opp skatten for å omfordele og gi levekår til kunsten og kulturen i Bergen. Ved å forstå ideologiens rolle i narrativet kan vi bedre forstå rasjonalet til byrådets grå-blå handlinger. Disse er koherente i deres rasjonale når vi forstår at deres ideologi sier at klasseforskjeller er ønskelig, når velferdsgoder for alle ikke er så viktig som skattelette for de få som allerede har mye. Når vår tids store utfordringer blir neglisjert ved at Byrådet fjerner Klimaetaten (5) og Byarkitekten (6). Da gir denne historien plutselig veldig mye mer mening. Dette er ideologi og makt som kontrollerer narrativet. Men vi kan velge andre narrativer.
La oss ikke glemme at politikken, også på lokalnivå til tider styres av en sterk ideologi. La oss huske det i vår kritikk, og la oss huske det når vi neste gang får anledning til å være konstruktive for å bygge en sterk kulturby i Bergen. Og la oss huske at en annen ideologi er mulig, andre narrativer og historier er mulige, hvis vi våger å forestille oss dem, hvis vi klarer å se forbi begrensningene den grå-blå-ideologiens retorikk dagens bystyre serverer innbyggerne i byen vår.
En annen fortelling om vår fremtid er mulig, et annet rasjonale er mulig, hvor vi møter vår tids utfordringer om klima, natur, kultur, kunst og økonomi med et helhetlig syn. Da kan vi igjen forestille oss at det spirer grønt i både natur, kultur, kunst og økonomi.
Fotnoter
(4) https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/dRLkwX/julemarkedet-i-bergen-faar-millionar-i-subsidiar
Comments