11 Jun

Platt om prekariatet

Tekst: Jonas Bals

Illustrasjon: Catrine Kooyman

prekariatet_web

Etter en historisk stor politisk streik i Norge i januar i år beskrev Morgenbladet på lederplass utviklingen de mente fikk fagbevegelsen til å mobilisere. Konklusjonen var helt riktig at fagbevegelsen var bekymret for en utvikling i retning av mer midlertidighet og usikre ansettelsesforhold. Lederartikkelen viste til Guy Standings bok om «prekariatet» – en presumptivt ny klasse av mennesker i slike usikre arbeidsforhold – for å beskrive denne utviklingen, og fortsatte:

«De første dryppene av slike virkelighetsbeskrivelser finnes for eksempel i debatten om «De Manuelle» i Morgenbladet i høst og i Kristian Lundbergs Yarden. Regissør Pia Maria Rolls nye dokumentariske oppsetning Ses i min nästa pjas er også et sterkt uttrykk for prekariatets fremvekst.»[1]

Lederartikkelens konklusjon er det ikke noe å si på, ei heller de kulturelle referansene. Men veien til konklusjonen er oppsiktsvekkende blind for virkeligheten utenfor litteraturen. Man skal ha levd nokså isolert i kulturens sfære for å kunne hevde at «de første dryppene av en slik virkelighetsbeskrivelse» – av maktesløse arbeidstakere uten stillingsvern – er kommet i romaner, teaterforestillinger og Morgenbladets spalter den seneste tiden. Det er først og fremst fagbevegelsen som har satt spørsmål om usikkerhet, lavlønnskonkurranse, sosial dumping og «prekariatet» på dagsorden det siste tiåret. I tillegg hadde vi i åtte år en rødgrønn regjering som forsøkte å møte utviklingen med mye konkret politikk, i politisk strid med krefter på arbeidsgiversiden og nesten alltid mot Høyres, Fremskrittspartiets og Venstres stemmer.

Man skal ha levd nokså isolert i kulturens sfære for å kunne hevde at «de første dryppene av en slik virkelighetsbeskrivelse» – av maktesløse arbeidstakere uten stillingsvern – er kommet den seneste tiden.

Hvorfor nevner jeg alt dette? Fordi den samme blindheten som gjør seg gjeldende i Morgenbladets lederartikkel også preger Guy Standings bok. Den liberale økonomen Standing lider av en form for blindhet som dessverre er nokså utbredt, både i samfunnsforskningen og kulturlivet. Det gjør at en ellers god beskrivelse av virkeligheten svekkes betydelig. Standings blindsone er et alvorlig handikap, særlig ettersom han ikke bare hevder å være analytisk, men også skisserer mulige løsninger. Nå vil noen kanskje innvende at det er bra med så mye oppmerksomhet som mulig om et problem (særlig ettersom det finnes de som ikke er i stand til å registrere et problem før det er beskrevet i en bok), men Standings analyse – og ikke minst hans løsninger – kan dessverre fort ende opp med å forsterke fremfor å løse problemene han påpeker. Det vender jeg tilbake til om litt.

Read More

14 Jan

Norge og Bergenserne

Tekst: Peter Hatlebakk. Hentet fra Røyst #2: Utkant.

Dette er et kåseri. La meg gjøre oppmerksom på det med det samme.

Et kåseri er en tekst som behandler «et alvorlig tema på en vittig og lettbent måte», fortalte min gamle norsklærer, Arve Nilsen. Han underviser på Katedralskolen, og vet derfor hva han snakker om.

Temaet mitt er det det viktigste av dem alle. Jeg skriver om Folkets Kultur og Nasjonens Liv, om Bergen og Bergenserne.  Read More

06 Jan

Men livmora mi får du aldri

Tekst: Maria Dyrhol Sandvik. Illustrasjon: Kathrine Kooyman. Hentet fra Røyst #2: Utkant.

– om kvinneflukt i Møre og Romsdal

Kvifor skal utflytta bygdejenter flytte heim, på grunn av kompetansen dei har skaffa seg i byane, eller for å bøte på fødselsstatistikken?

Kathrine_kooyman

Read More

08 Sep

Kultur for næringsliv?

Tekst: Ragnhild Freng Dale. Illustrasjon: Egil Paulsen. Hentet fra Røyst #1: Frihet

 

statoil artist colors av Egil Paulsen

Kunst og næringsliv får stadig tettere bånd, og økt grad av sponsing er en del av regjeringens ønskede utvikling. Sponsorsjefen i en av Norges største bedrifter bekreftet nylig at tiden da de var fornøyde med en logo i programmet og noen billetter til de ansatte definitivt er over.[1] Hva får dette å si for kunstens frihet under en blåere himmel?

Read More

16 Aug

Prostitusjonspolitikk: En evig moralpolitisk slagmark?

Tekst Inga Ydersbond. Hentet fra Røyst #1: Frihet

I flere europeiske land er det nå opphetet og polarisert debatt om hva slags politikk som bør føres for å regulere aktiviteter som faller under begrepet prostitusjon. Norge er intet unntak: skarpe fronter, skråsikkerhet og bredt folkelig engasjement har preget diskusjonen om et område som er befengt med krevende politiske, økonomiske, juridiske og filosofiske utfordringer langt ut over det som vanligvis kommer frem i debattene. Med Norge, Tyskland og USA som eksempler vil denne artikkelen diskutere de ulike vestlige modellene som regulerer prostitusjon ut fra tilgjengelig empiri og teori om moralpolitikk. Det underliggende spørsmålet er, uavhengig av hvilken type reguleringsmodell man foretrekker: Hva slags samfunn ønsker vi, egentlig? Hva er egentlig best, i den grad det finnes noen «beste løsning»?

Read More