10 Mai

Integrering i blinde

Tekst: Warsan Ismail
Illustrasjon: Catrine Kooyman
Hentet fra Røyst #3

Jeg vet ikke hva min mor så for seg da hun, i kuleregn, gravde ned familiens porselen under mangotreet i hagen. Den somaliske borgerkrigen var et faktum. Familien måtte ut. Men krigen var i manges øyne forbigående. Nasjonens forkjølelse. Det somaliske folket hadde forsvart seg mot annen sykdom, mot britiske, franske og italienske kolonimakter. Folket hadde også motstått etiopisk aggresjon i flere hundre år. Hvis vi greide å holde ytre angrep i sjakk, kunne vi vel greie å irettesette de militante oppviglerne blant oss?
Read More

05 Mai

Autistisk hipsterøkonomi eller den same, gamle nyliberalismen med subtilt annleis masseproduserte sko frå den same, gamle sweatshoppen i Bangladesh?

Tekst: Preben Sørheim.

Forsøk på beef mellom bergensblekkene Røyst og Stoff.

It is astonishing what foolish things one can temporarily
believe if one thinks too long alone, particularly in economics
(along with the other moral sciences), where it is often impossible
to bring one’s ideas to a conclusive test either formal or experimental.
— John Maynard Keynes, General Theory of Employment, Interest and Money

Den rykande ferske gratisavisa Stoff, utgitt av NHH-studentar, inneheld ein fin miks av hipt kulturstoff og arrogant, betrevitersk nyliberalisme.[1] Forretningskonseptet kan tenkjast å gi økonomisk gevinst. Med mitt merksame blikk har eg sett at siviløkonomistudentane stadig blir hippare. Nokon av desse vil sikkert punge ut for sånt i framtida.

For oss på venstresida er dette eit problem. NHH utdannar nemleg borgarskapet. Og det er vanskeleg å knuse borgarskapet når det omfattar ringjevikarane i BT og trommisen i Fagernes Yacht Klubb. Men kule og flinke folk har ikkje alltid sympatiske synspunkt. NHH er framleis Mordor i Noregs politiske landskap. Beviset er å finne i Stoffs siste nummer (som også er det nest første og forhåpentlegvis blir det siste (neida;)):

Read More

12 Mar

Ubegrunnet midlertidighet

Tekst: Johannes Oldervoll

Forskningen er samstemt: Reformer av det slaget regjeringen går inn for bidrar ikke til et romsligere arbeidsliv, men utelukkende til mer midlertidighet.

 

Ifølge Arbeidsmiljøloven skal arbeidstaker ansettes fast. Dersom bestemte vilkår er oppfylt kan likevel midlertidig ansettelse finne sted. Om regjeringen og Venstre får det som de vil, får norske arbeidsgivere snart anledning til å foreta midlertidige ansettelser uten nærmere begrunnelse, på såkalt «generelt grunnlag».[1] Forslaget har vakt stor motstand fra en samlet norsk fagbevegelse. Om vi skal tro norsk presse er motstanden tilnærmet grunnløs: ubegrunnet midlertidighet innebærer ikke en rasering av norsk arbeidsliv.[2] Reformen bunner derimot i et ønske om å skape et romsligere arbeidsliv,[3] et «arbeidsliv for alle».[4] Gode intensjoner er vel og bra, men lederskribentene bryr seg tilsynelatende mindre om samsvaret mellom regjeringens målsetninger og virkemidler.

Selv om fagbevegelsens motstand framstår som så mystisk at enkelte forveksler den med mangelfull solidaritet med «utenforskapet»[5], er den forankret i noe så sjeldent som en konsensus i arbeidsmarkedsforskningen. Reformer av det slaget regjeringen går inn for bidrar ikke til et romsligere arbeidsliv, men utelukkende til mer midlertidighet.[6] Samtidig som reformen er dårlig forankret i eksisterende forskning, har regjeringen gjort svært spede forsøk på å begrunne reformforslaget i dagens Arbeidsmiljølov og rettspraksis. Hva er det ved nyansattes stillingsvern som taler for adgang til å omgå dagens regler for ansettelse gjennom ubegrunnet midlertidig ansettelse? Og videre, hvilke konsekvenser vil lovendringen få? Om disse spørsmålene har høyresiden og norske avisredaksjoner vært tilnærmet tause, så jeg våger et foreløpig svar: regjeringens lovendring gir arbeidsgiver økt anledning til å avslutte arbeidsforhold uten begrunnelse og forutgående prosess.

Read More

14 Jan

Norge og Bergenserne

Tekst: Peter Hatlebakk. Hentet fra Røyst #2: Utkant.

Dette er et kåseri. La meg gjøre oppmerksom på det med det samme.

Et kåseri er en tekst som behandler «et alvorlig tema på en vittig og lettbent måte», fortalte min gamle norsklærer, Arve Nilsen. Han underviser på Katedralskolen, og vet derfor hva han snakker om.

Temaet mitt er det det viktigste av dem alle. Jeg skriver om Folkets Kultur og Nasjonens Liv, om Bergen og Bergenserne.  Read More

06 Jan

Men livmora mi får du aldri

Tekst: Maria Dyrhol Sandvik. Illustrasjon: Kathrine Kooyman. Hentet fra Røyst #2: Utkant.

– om kvinneflukt i Møre og Romsdal

Kvifor skal utflytta bygdejenter flytte heim, på grunn av kompetansen dei har skaffa seg i byane, eller for å bøte på fødselsstatistikken?

Kathrine_kooyman

Read More

05 Nov

Returmania – om avtalen som skal gjøre Norge best i klassen på retur

Tekst: Maja Janmyr. Hentet fra Røyst #2: Utkant.

18 personer i døgnet. Det er antallet mennesker som har blitt deportert fra Norge av Politiets Utlendingsenhet (PU) så langt i år. Målet er 7100 tvangsreturer innen utgangen av 2014. I fjor var tallet 5934, og året før 4903. Norge vil bli best i klassen.

De som skal tvangsreturneres – de uten lovlig opphold – lever ofte i det norske samfunnets utkant, uten sikkerhetsnett, med begrensede rettigheter og politisk deltakelse. De utgjør den mest sårbare gruppen av immigranter. Samtidig er det akkurat disse som det siste tiåret har havnet i kjernen av enhver norsk regjerings politikk. «Det er en politisk prioritet å sende ut flere uten lovlig opphold og utlendinger som er ilagt straffereaksjon», forklarte statssekretær Himanshu Gulati i Justis- og beredskapsdepartementet til norske medier tidligere i år.[1] Regjeringen kutter i ressursene til saksbehandling i asylprosessen og bevilger nå ekstra midler til arbeidet med tvangsreturer.

Read More

08 Sep

Kultur for næringsliv?

Tekst: Ragnhild Freng Dale. Illustrasjon: Egil Paulsen. Hentet fra Røyst #1: Frihet

 

statoil artist colors av Egil Paulsen

Kunst og næringsliv får stadig tettere bånd, og økt grad av sponsing er en del av regjeringens ønskede utvikling. Sponsorsjefen i en av Norges største bedrifter bekreftet nylig at tiden da de var fornøyde med en logo i programmet og noen billetter til de ansatte definitivt er over.[1] Hva får dette å si for kunstens frihet under en blåere himmel?

Read More

16 Aug

Prostitusjonspolitikk: En evig moralpolitisk slagmark?

Tekst Inga Ydersbond. Hentet fra Røyst #1: Frihet

I flere europeiske land er det nå opphetet og polarisert debatt om hva slags politikk som bør føres for å regulere aktiviteter som faller under begrepet prostitusjon. Norge er intet unntak: skarpe fronter, skråsikkerhet og bredt folkelig engasjement har preget diskusjonen om et område som er befengt med krevende politiske, økonomiske, juridiske og filosofiske utfordringer langt ut over det som vanligvis kommer frem i debattene. Med Norge, Tyskland og USA som eksempler vil denne artikkelen diskutere de ulike vestlige modellene som regulerer prostitusjon ut fra tilgjengelig empiri og teori om moralpolitikk. Det underliggende spørsmålet er, uavhengig av hvilken type reguleringsmodell man foretrekker: Hva slags samfunn ønsker vi, egentlig? Hva er egentlig best, i den grad det finnes noen «beste løsning»?

Read More