28 Des

Da maya-indianeren bød samen opp til dans

Mens vår samiske kultur får sin velfortjente renessanse, har Guatemalas mayaindianere harde kår. Sarakka Gaup forteller om kulturutvekslingen mellom de to urfolkene. 

Foto: Joar Nango

Kunstprosjektet KOLT er et verksted for kunstnere fra ulike felt som performance, dans, arkitektur, billedkunst, litteratur, joik, teater og flere andre områder.

Årets prosjekt fant sted i Guatemala, i regionhovedstaden Sololá, som en kulturutveksling mellom samer og Maya-indianere. Vi var fire samiske kunstnere som reiste til kunstnerkollektivet Sotz’il, som er grunnlagt av unge mennesker som er engasjert i forskning, utvikling av og opplæring innen mayakunst.

Det er i positive møter mellom mennesker at fremtidshåp skapes. Ved å la mayaindianere utveksle erfaringer med samiske kunstnere var det med håp om å bidra til økt stolthet. Urfolk føler lett et samhold, fordi vi har gått gjennom samme utfordringer, som å kjempe for rettighetene til tradisjonelle landområder, være i minoritet i eget hjemland og bli nektet morsmålsopplæring.

I dagens Norge er samisk kultur, vår urfolks- kultur, respektert og igjen i oppblomstring. Joik, samisk håndverk, språk og mytologi får sin velfortjente renessanse. Heldigvis er situasjonen annerledes enn under kristningen og fornorskningen av samene, da det samiske helst skulle fjernes og glemmes. Situasjonen i Guatemala er dessverre fortsatt svært utfordrende. Diskriminering fra både regjering og majoritet er hverdagslig. Mange urfolksgrupper lever også under fattigdomsgrensa.

Situasjonen i Guatemala er dessverre fortsatt svært utfordrende. Diskriminering fra både regjering og majoritet er hverdagslig. Mange urfolks- grupper lever også under fattigdomsgrensa.

Jeg trenger kanskje ikke skrive om avokadoen, bønnene, kaffen, papaya, lukten av mais, trærne, innsjøen Atitlan, vulkanene, fjellene eller den fuktige lufta, men jeg syns det bør nevnes i en setning likevel, rett og slett fordi det gjorde inntrykk. Opplevelsene og all visdommen vi fikk er imidlertid vanskeligere å beskrive med ord.

Foto: Joar Nango

Foto: Joar Nango

Vi fikk være med på et velkomstrituale. Dette er en tradisjon for Maya-indianere i møte med nye mennesker og før noe nytt skal starte. Ritualet fant sted ytterst på en klippe, og vi kunne selv velge hvilken sinnsstemning vi møtte seremonien med. Vi kunne fokusere på ukene sammen, fremtidsdrømmer, minner, en spesiell person eller rett og slett oss selv. En spirituell leder guidet oss gjennom ofring av blomster og kvae, røkelse, stearinlys og sang. For oss var dette både fremmed og ukjent. Likevel kunne jeg gjenkjenne likhetstrekk ved selve stedet, for selv har jeg vært med på trommereiser før, ledet av samiske sjamaner på hellige steder. Denne klippen var jo et hellig sted for Maya-indianerne, og vi samer har også offersteder, som fra gammelt av har blitt ofret til. Alt fra berg, steiner, fosser til elvemunninger har vært slike offerplasser. Her har vi gjennom tidene ofret reinhorn, sølv og verdifulle gaver til naturkreftene med ønske om bedre fiskelykke, reinlykke eller helse.

Ritualet i Guatemala gjorde dypt inntrykk. Naturkreftene trådte inn og himmelen åpnet seg. Plutselig så vi en grå stripe dale ned fra skylaget. Ingen av oss hadde sett noe liknende før. Vi ble stående og stirre på denne stripen som sakte traff innsjøen. Det tok pusten fra meg. Samme natt hadde jeg sterke drømmer. Jeg syns drømmer er spennende, og diskuterte morgenen etter hva drømmene mine betydde. Jeg tror de kom til meg som en reaksjon på den sjelelige reisen som fant sted under ritualet.

Mitt inntrykk av deres kultur er at de var stolte og lykkelige for å kunne dele deres skatt med oss.

Videre startet vi raskt med kreativitet og samarbeid, etter korte presentasjoner av oss som kunstnere. I Sotz’il sin base, et enkelt hus uten høy standard, fikk vi se maskene deres, keramikkinstrumenter som fløyter og trommer, og tradisjonelle drakter. Vi lærte også bevegelser inspirert av malerier funnet på gamle tradisjonelle vaser. Vi danset jaguaren, ugla og apen. Mitt inntrykk av deres kultur er at de var stolte og lykkelige for å kunne dele deres skatt med oss. Vi viste dem våre drakter, joiket, fortalte samiske myter og sagn. Vi snakket om utfordringer rundt reindrifta med tanke på gruvedrift og viste dem bilder og filmer av våre tradisjonelle områder. Vi samer har en rik kulturarv, og jeg fant det spesielt å dele dette med mennesker som bor på andre siden av verden.

Foto: Joar Nango

Foto: Joar Nango

Kunstfeltene som møttes på årets KOLT var arkitektur, litteratur, performance, kunstfilm og fortellerteater fra Sápmi. Fra Sotz`il var det håndverk, dans, musikk og maskespill. Vi hadde med andre ord utrolig mange strenger å spille på! Å samle dette til ett felles uttrykk ble litt av en utfordring, men som jeg skrev tidligere: Urfolk har ofte mye til felles. I KOLT- prosjektet er det få rammer for hva som er rett og galt, så vi valgte å spinne videre på temaene som opptok oss mest. Det vi kjente mest iver rundt i hverandres kulturer var politiske og sosiale forhold i Norge sammenlignet med Guatemala, i tillegg til bevegelser knyttet til dyr og tradisjonelle hus. Vi har gamme og lavvo, mens Maya-indianerne har leirhytter.

Foto: Joar Nango

Foto: Joar Nango

Gjennom improvisasjoner ledet av prosjektleder Alexandra Wingate, lagde vi en performance sammensatt av bevegelser, leire, Maya-musikk og projisering av film fra prosessen vår. Produktets uttrykk ble fritt for tolkning. Vi fikk tilbakemeldinger på at publikum følte selve møtet mellom kulturene. KOLT Guatemala var intenst, og da vi sa farvel til hverandre var det med visshet om at vi vil ha et videre samarbeid, og at dette var starten på noe større; at rasisme, nedtrykking og assimilering kan beseires.

KOLT Guatemala var intenst, og da vi sa farvel til hverandre var det med visshet om at vi vil ha et videre samarbeid, og at dette var starten på noe større; at rasisme, nedtrykking og assimilering kan beseires.

I Norge i år var det vår tur til å vise Sotz ́il våre fjell, vårt land og vår kultur; Vi skulle gjenforenes på urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Manndalen. Sotz ́il var i Norge kun for fem dager. Vi skulle hatt så mye mer tid sammen i Sápmi! Kulturutvekslingen gjorde oss rike på opplevelser, vennskap og inspirasjon. Og om det bygget økt stolthet rundt urfolkskultur? Ingen tvil.

Her er gruppen som møttes under KOLT-utvekslingen. Bildet er lånt fra Riddu Riđđu.

Her er gruppen som møttes under KOLT-utvekslingen. Bildet er lånt fra Riddu Riđđu.