01 jul

Sørstatssvastikaens svanesang?

Tekst: Gøran Ø. Thengs

 

I Sørstatenes mørke historie er det verdt å lytte til de progressive stemmene.

 

You think I’m dumb / maybe not too bright

You wonder how / I sleep at night

Proud of the glory / stare down the shame

Duality of the Southern thing

 («The Duality of the Southern Thing» – Drive-By Truckers, 2001)

Den amerikanske kulturkrigen har nylig tatt en progressiv vending. Mens regnbueflagget heises til topps for å feire homofiles rett til ekteskap, fires sørstatsflagget i Alabama, og det samme diskuteres i både Mississippi (hvor sørstatsflagget på forunderlig vis er en del av statens offisielle flagg) og South Carolina. Sistnevnte var nylig åsted for terrorangrepet i Charleston, der Dylann Roof tok livet av ni afro-amerikanske kirkegjengere og med det gjorde det klart at rasismen i Sørstatene ikke er noe tilbakelagt kapittel, omsvøpt i borgerkrigsflagget. I ettertid har minst seks kirker med hovedsakelig svarte menigheter blitt brent til grunnen i flere av sørstatene.

Tålmodigheten synes å være slutt. Republikanernes forrige presidentkandidat, Mitt Romney, uttrykte nylig det som synes å være den nye konsensusen: «Take down that flag!». Kanskje var det et forsøk på å gjenskape et slags Ronald Reagan-øyeblikk fra Berlinmuren i 1989: Da som nå måtte en undertrykkende institusjon rives.

Sørstatsflagget symboliserer enkelt og greit rasisme og slaveri og må fjernes, og «dets eneste formål er å hjelpe oss andre identifisere hvem de verste menneskene i verden er», slik den liberale programlederen John Oliver nylig sa det i programmet sitt på HBO, som neppe har høye seertall i sør.

Så enkelt kan regionen analyseres, og ofte gjøres det nettopp slik. De hvite demonstrantene som 27. juni protesterte mot at flagget ble fjernet i Alabamas hovedstad Montgomery, og blant annet sammenlignet seg selv med jødene i Nazi-Tyskland, snakker ikke på vegne av alle, men vies naturligvis stor oppmerksomhet i mediene. Ku Klux Klans varslede demonstrasjoner i South Carolina vil neppe bli forbigått i stillhet.

Slik bekreftes fordommene. Resten av landet kan le av bondetampene, og man har neppe kommet så mye lenger med de underliggende problemene selv om flagget fjernes. Kanskje har man tvert imot bidratt til å gjøre den kulturelle kløften mellom «oss» (John Oliver) og «dem» enda dypere, og forsterket behovet for et internt samlende flagg.

Da kan det være mer fruktbart å lytte til de progressive kreftene som virker innad i regionen og sørstatsflaggets kulturelle sfære, og i kjernen finner man bandet Drive-by Truckers.

Read More