26 Jun

Fagbevegelsen i det 21. århundre

Tekst: David Jordhus-Lier, førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO
Les artikkelen av Jonas Bals her.

Selv om Jonas Bals gjør rett i å kritisere Guy Standings avfeiende holdning til fagbevegelsen, begynner behovet for fornyelse i fagbevegelsen å bli prekært.

Jeg har i løpet av noen år opparbeidet meg en solid respekt for Jonas Bals. Respekten baserer seg på hans rolle som samfunnsdebattant, og kanskje særlig hvordan han kombinerer sine erfaringer som fagorganisert bygningsarbeider med en skarp penn og gode samfunnsanalyser. Når jeg nå tar pennen fatt for å kritisere hans tekst i Røyst #3 – der han kritiserer Guy Standings bok fra 2011 – er det derfor ikke for å ta parti mot Bals. Nei, grunnen til at jeg griper til tastaturet er fordi jeg mener Bals, gjennom sin krasse kritikk av Standing, samtidig unngår å diskutere noen avgjørende utfordringer for den fagbevegelsen han selv representerer.

Read More

24 Jun

En ny klassedebatt: Bidrag til revitalisering – eller enda en gravsang for venstresiden?

Tekst: Isak Lekve

Venstresiden er i krise. Etter en lang etterkrigstid med ideologisk og politisk hegemoni over store deler av Europa – har venstresiden de siste 30 årene ligget med brukket rygg. Den politiske venstresiden ble bygget på arbeiderbevegelsen – men fagorganisering stuper. Den ideologiske venstresiden ble bygget på Marx – som allerede var grundig diskreditert da muren falt, og i stedet er det nyliberalismens verdensbilde som gjennom myten om ideologienes død har fått politisk hegemoni – mens de institusjoner for stabilitet og sosial sikkerhet som venstresiden bygget opp er under demontering eller i hvert fall under kraftig press. Med noen få spredte unntak – som spanske Podemos og greske Syriza – har heller ikke den sosiale krisen bidratt med ny entusiasme for venstresidens politiske løsninger. I land etter land er det i stedet de bevegelser som kalles høyrepopulistiske som vokser frem som krisepolitikkens sterkeste kritikere og profitører. Og et av de viktigste problemene er nettopp at venstresiden etter avideologiseringen ikke fremstår som et virkelig alternativ. Riktignok er gjerne venstresidens form for kuttpolitikk mildere enn høyresidens, men i en rekke land – eksemplifisert gjennom statsledere som Président Hollande og Matteo Renzi – er det vanskelig å se en rød tråd fra en alternativ samfunnsanalyse til en alternativ politikk. Når man i tillegg har bundet seg til masten på prosjekter som euroen og IMF – som gjennom Troikaen bidrar til å kvele alternativ som nevnte Syriza allerede i oppstarten – er det i stedet inntrykket av visjonsløshet som blir sementert. I en slik situasjon er det både naturlig og fornuftig at intellektuelle miljøer på venstresiden forsøker å bidra til å reise debatter, begreper og analyser som kan danne utgangspunkt for revitalisering og alternativ politikk, og i en kontekst hvor Thomas Piketty er på Skavlan og alles lepper – og Oxfam nylig dokumenterte at 1% av verdens befolkning til neste år vil eie over halvparten av verdens rikdom, er det forståelig at valget igjen faller på klasse.

Read More

11 Jun

Platt om prekariatet

Tekst: Jonas Bals

Illustrasjon: Catrine Kooyman

prekariatet_web

Etter en historisk stor politisk streik i Norge i januar i år beskrev Morgenbladet på lederplass utviklingen de mente fikk fagbevegelsen til å mobilisere. Konklusjonen var helt riktig at fagbevegelsen var bekymret for en utvikling i retning av mer midlertidighet og usikre ansettelsesforhold. Lederartikkelen viste til Guy Standings bok om «prekariatet» – en presumptivt ny klasse av mennesker i slike usikre arbeidsforhold – for å beskrive denne utviklingen, og fortsatte:

«De første dryppene av slike virkelighetsbeskrivelser finnes for eksempel i debatten om «De Manuelle» i Morgenbladet i høst og i Kristian Lundbergs Yarden. Regissør Pia Maria Rolls nye dokumentariske oppsetning Ses i min nästa pjas er også et sterkt uttrykk for prekariatets fremvekst.»[1]

Lederartikkelens konklusjon er det ikke noe å si på, ei heller de kulturelle referansene. Men veien til konklusjonen er oppsiktsvekkende blind for virkeligheten utenfor litteraturen. Man skal ha levd nokså isolert i kulturens sfære for å kunne hevde at «de første dryppene av en slik virkelighetsbeskrivelse» – av maktesløse arbeidstakere uten stillingsvern – er kommet i romaner, teaterforestillinger og Morgenbladets spalter den seneste tiden. Det er først og fremst fagbevegelsen som har satt spørsmål om usikkerhet, lavlønnskonkurranse, sosial dumping og «prekariatet» på dagsorden det siste tiåret. I tillegg hadde vi i åtte år en rødgrønn regjering som forsøkte å møte utviklingen med mye konkret politikk, i politisk strid med krefter på arbeidsgiversiden og nesten alltid mot Høyres, Fremskrittspartiets og Venstres stemmer.

Man skal ha levd nokså isolert i kulturens sfære for å kunne hevde at «de første dryppene av en slik virkelighetsbeskrivelse» – av maktesløse arbeidstakere uten stillingsvern – er kommet den seneste tiden.

Hvorfor nevner jeg alt dette? Fordi den samme blindheten som gjør seg gjeldende i Morgenbladets lederartikkel også preger Guy Standings bok. Den liberale økonomen Standing lider av en form for blindhet som dessverre er nokså utbredt, både i samfunnsforskningen og kulturlivet. Det gjør at en ellers god beskrivelse av virkeligheten svekkes betydelig. Standings blindsone er et alvorlig handikap, særlig ettersom han ikke bare hevder å være analytisk, men også skisserer mulige løsninger. Nå vil noen kanskje innvende at det er bra med så mye oppmerksomhet som mulig om et problem (særlig ettersom det finnes de som ikke er i stand til å registrere et problem før det er beskrevet i en bok), men Standings analyse – og ikke minst hans løsninger – kan dessverre fort ende opp med å forsterke fremfor å løse problemene han påpeker. Det vender jeg tilbake til om litt.

Read More

09 Jun

Regressiv reform: Om jernbanereformen og faktaene som drukner i nytale

Tekst: Axel Fjeld

Regjeringen Solberg har lagt frem sin jernbanereform. Den ble presentert på Oslo S mandag 11.05, og lagt frem for stortinget tirsdag 12.05. Flere aktører, deriblant Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokmannsforbund, har påpekt at det forslaget som ble lagt frem for stortinget stemmer dårlig med den rosemalte versjonen som ble presentert på Oslo S. Jeg kommer ikke til å gå så mye inn på akkurat det, men som jernbaneansatt ønsker jeg å korrigere noen av påstandene som ble servert på Oslo S, samt skissere hvilke tiltak regjeringen Solberg burde ha prioritert fremfor konkurranseutsetting.

Read More