12 Mar

Ubegrunnet midlertidighet

Tekst: Johannes Oldervoll

Forskningen er samstemt: Reformer av det slaget regjeringen går inn for bidrar ikke til et romsligere arbeidsliv, men utelukkende til mer midlertidighet.

 

Ifølge Arbeidsmiljøloven skal arbeidstaker ansettes fast. Dersom bestemte vilkår er oppfylt kan likevel midlertidig ansettelse finne sted. Om regjeringen og Venstre får det som de vil, får norske arbeidsgivere snart anledning til å foreta midlertidige ansettelser uten nærmere begrunnelse, på såkalt «generelt grunnlag».[1] Forslaget har vakt stor motstand fra en samlet norsk fagbevegelse. Om vi skal tro norsk presse er motstanden tilnærmet grunnløs: ubegrunnet midlertidighet innebærer ikke en rasering av norsk arbeidsliv.[2] Reformen bunner derimot i et ønske om å skape et romsligere arbeidsliv,[3] et «arbeidsliv for alle».[4] Gode intensjoner er vel og bra, men lederskribentene bryr seg tilsynelatende mindre om samsvaret mellom regjeringens målsetninger og virkemidler.

Selv om fagbevegelsens motstand framstår som så mystisk at enkelte forveksler den med mangelfull solidaritet med «utenforskapet»[5], er den forankret i noe så sjeldent som en konsensus i arbeidsmarkedsforskningen. Reformer av det slaget regjeringen går inn for bidrar ikke til et romsligere arbeidsliv, men utelukkende til mer midlertidighet.[6] Samtidig som reformen er dårlig forankret i eksisterende forskning, har regjeringen gjort svært spede forsøk på å begrunne reformforslaget i dagens Arbeidsmiljølov og rettspraksis. Hva er det ved nyansattes stillingsvern som taler for adgang til å omgå dagens regler for ansettelse gjennom ubegrunnet midlertidig ansettelse? Og videre, hvilke konsekvenser vil lovendringen få? Om disse spørsmålene har høyresiden og norske avisredaksjoner vært tilnærmet tause, så jeg våger et foreløpig svar: regjeringens lovendring gir arbeidsgiver økt anledning til å avslutte arbeidsforhold uten begrunnelse og forutgående prosess.

Read More